Mot slutten av juni

Hagen mot slutten av juni er frodig, og mye har skjedd. Vi kom hit i midten av juli for fem år siden, og den første sommeren gjorde vi ikke annet enn å observere, luke litt og klippe plen. Siden har det blitt graving i hard og tett leire mellom stein, så det tar tid å få til staudebed og busker. Noen skuffelser over ting som ikke har lykkes har det blitt, men sakte og sikkert går det framover, og det begynner å ligne på frodighet!

Bedet jeg spadde første sommer, har blitt utvidet, men like fullt gror det over sine bredder med geranium og rosekrage.

Iris og dagliljer trives her sammen med treet, men ikke mye annet. Så får vi se om sedum og kryptimian finner seg til rette her. Kanskje noe prydgress kan trives?

Sibirvalmuenes farge står fint til astilbenes mørke bladverk.

Rhododendron og spirea blomstrer i sommerkvelden.

Etter tre år blomstrer endelig Mrs. Bateman, og furua blir vakkert kledd i hvitt. Hvit og grønn hosta og blå geranium spiller fint opp mot frua i furua.

Vi hadde leieboere på terrassen! Et gråfluesnapperpar har oppdratt fem små i potteskjuleren, og vi har holdt oss pent i bakgrunnen mens arbeidet har stått på!

Mai 2017

Et år er gått, våren kom seint med tung, våt snø i mai, og kalde netter. Men plutselig eksploderte det omkring 25. mai med sol og varme, og det var omtrent så en kunne se det gro!
I år har vi noen nye prosjekter, vi tar noen grep litt større enn tidligere, og det vil vise seg etterhvert om det lykkes. Men i disse dager har vi planta litt, og ellers sett utvikling fra fjoråret, til stor tilfredsstillelse for det meste. Riktignok har syrinen gitt tapt, – den ville aldri trives. Vi får se oss om etter et bedre sted i hagen og kjøpe en ny, for syrin vil jeg gjerne ha.

Nyplanta virginiahegg

… og en svarthyll. Nå får vi se om de vil trives!

To pjuskete rododendron har blitt flytta til de hvite, som blomstrer rikt i år, og to nye, lave, rødrosa har også fått plass. Jeg har gravd svære hull i leira og fylt med tilpassa rododendronjord, og satt opp et lite gjerde for å skåne plantene for hundetiss!

Alpeklematisen har funnet seg godt til rette!


og Miss Batemann har mange knopper, og da blir det blomstring for første gang!
Tulipanbedet oppe blei supplert med flere løk i høst, og de kommer fint, men plasseringen av sortene er ikke helt vellykka med tanke på høyden på tulipanene. Gjøre noe med det, kanskje?

Disse tulipanene er nydelige, og står fint i fargen til de røde astilbebladene. Får plante flere av dem om jeg finner igjen sorten til høsten.

Det begynner å ligne på en idyll!

Tidlig juni i hagen

Kalde netter i mai, med solskinnsdager og regnværsdager, og så noen riktig gode og varme dager nå først i juni – og hagen er så frodig! Her går det i full fart – nesten for fort.

Her kommer noen bilder fra mai først, og så noen fra i dag. Det blir frodigere for hvert år, men ennå er vi underveis, og mye skal bli bedre. Det er bra å kunne se på tidligere bilder for å se hva som har skjedd, og hva som kan gjøres videre.

Pinseliljer av løk fra en snill nabo:

Rosa tulipaner – stod lenge og var flotte!

og så dagens junibilder:

Høst – og oktober har kommet

Den frodige blomstringen har gitt seg, men ennå blomstrer klematis og roser, om enn i mer beskjedent omfang. Småsnegler forsyner seg godt av de små hostaene, men så lenge vi ikke har de store, ekle brunsneglene, får vi være glade. Forhåpentlig vokser hostaene seg større neste sommer, slik at sneglemåltidene ikke blir så tydelige.

Litt fargeløst og trist i bedene – det forteller meg at jeg må sørge for flere høstblomstrende stauder framover. Å planlegge bed som blomstrer hele sesongen igjennom er ikke lett, men det kan vel bli bedre etterhvert som jeg finner ut av det.

Våren var også litt fargeløs og bleik, og derfor må det flere løk til!

Septemberbed – mye grønt, men lite annet.

Bedet foran har da litt å by på i september!

Gule sommerfugler nyter septembersola

Bergeniaen trives, og dekker stadig mer av skråninga.

Klatrehortensiaen liker seg, og vokser godt.

Plantekassa av pil med god og næringsrik jord – et vell av ringblomster og en rabarbra som trives! Endelig!

Ryllik er ikke bare ryllik! Jeg har lyst til å fylle kanten med mange fine, fargerike varianter!

Ikke noe bed å skryte av ennå, – et midlertidig sted for Hvam-irisen, valmue og hosta.

De små tustene som overlevde kjellerens mørke, har det godt på baktrappa med ettermiddagssol!

Solhatten Echinacea Moodz Awake skal lyse opp!

4. oktober: Hvam-irisbedet ved Louise O er utvidet med irisene som stod i vann nede ved ripsbusken, der vannet aldri rant unna. I tillegg har krokus og tulipaner fått plass her. Jorda ble iblandet blomsterjord, og litt benmel blei strødd i bunnen av plantehullene til tulipanene.

Slik er det nå, 24. juli 2015

Bare noen få bilder for å huske hvordan det ser ut i slutten av juli. Det har hittil vært en kald sommer, med mye skiftende skydekke, vind og regn, med litt sol innimellom. Den skikkelige sommervarmen har vi ikke opplevd ennå, og nå er det snart august…

Nyplantede iris fra Gamle Hvam, valmue og hosta fra barrot, tre stk rose Louise Oudier, og riddersporer, kattemynte, astilbe mm i bakgrunnen.

Louise Oudier blomster villig, selv om hun så ganske forfrossen ut i våres.

Fint mot det lille skogholtet i bakgrunnen: Astilbe, riddersporer og kattemynte

Staudebedet oppe sett fra nord. Her er det nok noen som må få ny plass neste vår, men dette får være et godt startsted.

Santana dufter skjønt, og er vakker med sine store blomster, men fargen her er ikke sannferdig. Den er mer dyprød enn denne tilsynelatende oransje utgaven her, – må ta et bedre bilde, og når flere knopper har sprunget ut! Alpeklematisen fra i fjor blomstret nydelig i våres, og vil bli fyldigere neste sommer med buskete frøhoder som bakgrunn for rosa.

Klematis Inspiration og rosa Lykkefund. En liten hosta skimtes i høyre hjørne. Vi utvikler bedene litt etterhvert. Rose og klematis ble planta i fjor, og ser da ut til å like seg!