Det våres, det våres. Sola varmer, det spirer og gror, og det er spennende å se hva som titter opp av jorda. Jeg har observert et lite rødt skudd der jeg planta peon i fjor, de to rabarbraplantene har små krusete, røde blader, syrinen og brudespireaens knopper venter på å springe ut, mens klatrerosa fortsatt må finne seg i å være innpakket i strie. Det er kaldt om natta, og ikke særlig varmt når det blåser sur vind, slik det har gjort de siste dagene. Vårsola kan lure oss, den! Derfor fjerner jeg heller ikke vissent løv ennå. Det kan lune, og så kan meitemarken få litt å gumle på.
Slik så det ut 20. mars, og nå er det merkbart grønnere!
Her har spirene vokst masse, og de har fått selskap av små blå gaver fra naboens hage.
Krokusen står fint!
De kasserte påskeliljene stråler i alt det dempede gråbrune, og nå er et par av fjorårets julesvibler i ferd med å gjøre seg gjeldende også. Lærdom: Ikke hiv løkene etter jula og påskens dekorasjoner selv om de ser inntørka ut! Gi dem et godt sted, og gled deg neste vår!
Pus er minst like dekorativ som påskeliljene!
Små blå gaver fra naboen rundt hurdalsrosa. Håper de trives og kommer igjen neste vår!
Det spirer innendørs også! Pelargoniene ser friske ut med nye, grønne blader, og Cobea Scandens har spirt villig. Det har også blomkarse, solsikke og lobelia. Nå spørs det bare om det var for tidlig, slik at det ender med noen tynne, spinkle stilker som ikke vil la seg omplassere til utelivet, eller om vi klarer overgangen…
