Det gror da litt, til tross for mye gråvær og regn. Det har ikke vært fristende å grave og holde på ute, og ikke har det vært mye tid til det heller. Men noe har skjedd, og noe er riktig vakkert, og noe skal jo bare få tid til å vokse. Det gjelder å være tålmodig – og realistisk!
Hurdalsrosa som vi planta i høst, har klart seg fint gjennom vinteren og den lunefulle våren, og har begavet oss med sine nydelige rosa roser. Om noen syns den er hverdagslig og simpel, er jeg ikke enig! Den er betagende, og det er godt å ha en du kan stole på!
Jeg planta mange villtulipaner i bedet i høst, men de eneste som har blomstra, er noen gule dagliljer som var der fra før av! Mange av dem har bare bydd på en masse blader! Kan det være at de blomstrer neste år? Eller skal jeg bare kvitte meg med dem?
Mine to nyplantede rabarbraplanter har det dessverre altfor vått der de står, så jeg må finne et nytt sted til dem, – og det er ikke så lett. Her er mye berg og sprengstein, og et tynt lag med jord.
Her er noe av det jeg har planta. Det bør det bli noe av!
Disse hersens spirene gror jo nesten ikke! Ikke har jeg drivhus, ikke har jeg kaldbenk, og nå skal jeg på ferie! Plantene må bare plantes ut, og så må de klare seg som best de kan. Jeg skjønner nå at stauder må koste noen kroner når man kjøper dem…
Kjærlighetsbenken fra Kjelle videregående skoles trearbeidslinje og en frodig hortensia. Med tiden blir det kanskje et annet dekke her?
Klatrerosa Santana, som vi planta i vår, ser ut til å trives og ha det bra, men vi reiser fra knoppene nå, og får nok ikke se dem utsprungne. Men det kommer forhåpentlig flere.
Geiteramsen er fin i alle fall, og står godt mot den mørke garasjeveggen.
