Den frodige blomstringen har gitt seg, men ennå blomstrer klematis og roser, om enn i mer beskjedent omfang. Småsnegler forsyner seg godt av de små hostaene, men så lenge vi ikke har de store, ekle brunsneglene, får vi være glade. Forhåpentlig vokser hostaene seg større neste sommer, slik at sneglemåltidene ikke blir så tydelige.
Litt fargeløst og trist i bedene – det forteller meg at jeg må sørge for flere høstblomstrende stauder framover. Å planlegge bed som blomstrer hele sesongen igjennom er ikke lett, men det kan vel bli bedre etterhvert som jeg finner ut av det.
Våren var også litt fargeløs og bleik, og derfor må det flere løk til!
Septemberbed – mye grønt, men lite annet.
Bedet foran har da litt å by på i september!
Gule sommerfugler nyter septembersola
Bergeniaen trives, og dekker stadig mer av skråninga.
Klatrehortensiaen liker seg, og vokser godt.
Plantekassa av pil med god og næringsrik jord – et vell av ringblomster og en rabarbra som trives! Endelig!
Ryllik er ikke bare ryllik! Jeg har lyst til å fylle kanten med mange fine, fargerike varianter!
Ikke noe bed å skryte av ennå, – et midlertidig sted for Hvam-irisen, valmue og hosta.
De små tustene som overlevde kjellerens mørke, har det godt på baktrappa med ettermiddagssol!
Solhatten Echinacea Moodz Awake skal lyse opp!
4. oktober: Hvam-irisbedet ved Louise O er utvidet med irisene som stod i vann nede ved ripsbusken, der vannet aldri rant unna. I tillegg har krokus og tulipaner fått plass her. Jorda ble iblandet blomsterjord, og litt benmel blei strødd i bunnen av plantehullene til tulipanene.
