Hos Jenny på Bjoa

Jenny Campbell har en deilig og inspirerende hage, Smedsvik, på Bjoa i Vindafjord, med ly for nordavinden og storslagen utsikt over Ålfjorden og ut mot Stord. Den var omtalt og vakkert avbildet i Norsk Hagetidend juni 17, og siden det er nabobygda for vårt sommerparadis, måtte vi avlegge henne et besøk. Det var riktig hyggelig! Så mye fint å se, så mange fine samplantinger og fargevekslinger! Ikke akkurat bare å overføre til Aurskog, nei, og da mener jeg ikke bare vekstforhold og klima, men arbeidsinnsatsen som ligger bak! Likevel er det mye å lære og la seg inspirere av. Jenny har en grunnleggende plan for den store hagen, som hun har fått laget av en av de store engelske hagearkitektene, og det er ingen dårlig ide. Jeg fikk laget en plan i fjor for min hage, men den var ikke så inspirerende. Men kanskje jeg skulle ta den fram igjen og bruke den som utgangspunkt. Den er ikke så grundig og omfattende som Jennys plan, men noe kan den vel brukes til.

Å fotografere i hagen til Jenny for å få med seg alt, er ikke mulig, men her er noen glimt fra det vi så en dag i begynnelsen av juli. Tusen takk, Jenny, for at du tok så vel i mot oss! Vi kommer nok en tur neste sommer også!

Mot slutten av juni

Hagen mot slutten av juni er frodig, og mye har skjedd. Vi kom hit i midten av juli for fem år siden, og den første sommeren gjorde vi ikke annet enn å observere, luke litt og klippe plen. Siden har det blitt graving i hard og tett leire mellom stein, så det tar tid å få til staudebed og busker. Noen skuffelser over ting som ikke har lykkes har det blitt, men sakte og sikkert går det framover, og det begynner å ligne på frodighet!

Bedet jeg spadde første sommer, har blitt utvidet, men like fullt gror det over sine bredder med geranium og rosekrage.

Iris og dagliljer trives her sammen med treet, men ikke mye annet. Så får vi se om sedum og kryptimian finner seg til rette her. Kanskje noe prydgress kan trives?

Sibirvalmuenes farge står fint til astilbenes mørke bladverk.

Rhododendron og spirea blomstrer i sommerkvelden.

Etter tre år blomstrer endelig Mrs. Bateman, og furua blir vakkert kledd i hvitt. Hvit og grønn hosta og blå geranium spiller fint opp mot frua i furua.

Vi hadde leieboere på terrassen! Et gråfluesnapperpar har oppdratt fem små i potteskjuleren, og vi har holdt oss pent i bakgrunnen mens arbeidet har stått på!

Mai 2017

Et år er gått, våren kom seint med tung, våt snø i mai, og kalde netter. Men plutselig eksploderte det omkring 25. mai med sol og varme, og det var omtrent så en kunne se det gro!
I år har vi noen nye prosjekter, vi tar noen grep litt større enn tidligere, og det vil vise seg etterhvert om det lykkes. Men i disse dager har vi planta litt, og ellers sett utvikling fra fjoråret, til stor tilfredsstillelse for det meste. Riktignok har syrinen gitt tapt, – den ville aldri trives. Vi får se oss om etter et bedre sted i hagen og kjøpe en ny, for syrin vil jeg gjerne ha.

Nyplanta virginiahegg

… og en svarthyll. Nå får vi se om de vil trives!

To pjuskete rododendron har blitt flytta til de hvite, som blomstrer rikt i år, og to nye, lave, rødrosa har også fått plass. Jeg har gravd svære hull i leira og fylt med tilpassa rododendronjord, og satt opp et lite gjerde for å skåne plantene for hundetiss!

Alpeklematisen har funnet seg godt til rette!


og Miss Batemann har mange knopper, og da blir det blomstring for første gang!
Tulipanbedet oppe blei supplert med flere løk i høst, og de kommer fint, men plasseringen av sortene er ikke helt vellykka med tanke på høyden på tulipanene. Gjøre noe med det, kanskje?

Disse tulipanene er nydelige, og står fint i fargen til de røde astilbebladene. Får plante flere av dem om jeg finner igjen sorten til høsten.

Det begynner å ligne på en idyll!